FLY I DET BLÅ poesi - 24/13 (Kp8) av Sigve Lauvaas

Sommerbilde

36.

ORD

Hvor løper ordene

Som drikker saft or mitt hjerte

Og drypper over hele verden

Som speilbilder og lys fra klar himmel?

Ordene er skrevet i glede

Over virkeligheten i min hånd

Som pløyer jorden.

Jeg vokser som barnet i stillhet

Og folder meg ut som blomsten i sol.

Med ordene danser natten. Og dagen synger

Med ferdige setninger på veien,

Der vi møtes og skilles.

Ordene er et frø som åpner seg og forteller

Om livet, som en planet i blått

Som suser i bane rundt den ene

Som elsker oss hver dag uten grenser

I kjærlighet til den vi er.

LESE

Over meg leser stjernene,

Englene leser livet, det farefulle,

Og ser under på under i mengden

Som strømmer forbi.

Jeg leser pensum for dagen

Og hviler i løftene, spenner mitt håp

Til den ene som lyser i mørket

Som en drøm av nåde.

Men alt kan skje, som plommer

Og barn. Og himmelen lyser

For den landflyktige som holder fast

På sannheten i kjærlighet.

Jeg er i den syvende himmel

Og møter den ene som en engel.

Alt brytes ned uten den ene og håpet

Om aldri å skilles mer.

37.

NOEN SYNGER

Alt er som en sang.

Noen synger i skyene.

Trærne synger i kor.

En dag vil alle synge

Av hele sitt hjerte,

Synge om håpet, om barnet

Som kom til vår jord.

Og sangen fortsetter

Som en lovsang i det blå.

Englene synger denne melodien

Som klinger i alle hus:
Shalom, shalom!

DAGEN

Dagen kommer lys og mild

Og titter inn i stuen min,

Og legger seg på taket.

Når kvelden kommer

Blir det stilt,

Og fuglene har gått i hi

Som bjørn, og tulipanen.

Dagen kommer med kjærlighet

Med smil og sang.

Og hjertet mitt blir fylt av fryd,

Forelsket i den gode klang.

Og lyset stråler gjennom oss

Til alt som lever nå.

Jeg løfter hodet til min Gud

Og favner stillheten

Som synger i vår sjel

Om Israel.

38.

STJERNER

En stjerne lyser i blått,

Mennesker blunker,

Bølgene skvulper mot land.

Mitt liv er en stjernetåke.

Stjerner på stjerner i speil

Åpner mitt indre.

Prins er jeg ikke, går mot et slott

Av marmor og gull.

Det lyser konvaller, og berget

Lyser i hvit krystall,

Og stjernene takker for laget

Og bøyer, velsigner vårt land.

LIVET

Gav du meg krefter?

Livet er ikke forbi, men døden venter.

Gav du meg alt, kan jeg gå

Og løfte mitt ansikt, kjenne

Skapelsens vår,

Undre meg over livet og elske

Ditt navn, som mitt barn,

Mine røtter som kommer igjen

År etter år.

ENKEL SANG

Bøkene forteller, understreker

Hvor enkelt det er å leve, beveger oss,

Befrukter oss, svinger oss fritt

Rundt, mens vinduet er åpent, jorden synger:
Gi meg et navn.

Arken forteller, elven og fjellet synger i kor

I lek, i fryd over regnet og solen

Med slør over landet, nysgjerrig

Med lepper som kysser

Ditt øye, din munn.