11.
HVER
DAG
Hver
dag er en gåte,
En
gyllen gave
Som
åpner våre øyner
Og
gir oss uante muligheter.
La
oss strekke oss.
Vi
flyr over blomstrende epletrær
Til
en ukjent øy.
Vi
flyr over de velkjente fjellene
Tilbake
til Gud.
Jeg
drar alene, eller i flokk.
I
kveld skal jeg kikke på stjernene.
Jeg
drar lenger for hver dag.
Hver
dag er en reise
Mot
et nytt mål.
Jeg
kan prate med meg selv,
Og
finne ut hva jeg vil
Mens
solen er oppe,
Og
drømme om grønne enger og fjell.
Om
jeg må dra nå,
Er
det bare å si adjø
Og
være villig å ta det store spranget
Ut
i det blå, ut i himmelrommet, lykkehjulet.
HØRE
TIL
Jeg
vil klamre meg til jorden.
Jeg
hører til som solen og månen
Og
den blå himmelen.
Jeg
er født og skapt naken,
Og
reflekterer at jeg er en stjerne
Som
lyser i evig glans
Mens
englene synger i det blå rommet.
Jeg
hører til med ord som binder oss sammen.
Vi
er søsken i det evige perspektiv
Selv
når vi lever som forfulgte, ensomme,
Mellom
maktsyke herskere,
Er
vi en brikke i spillet.
12.
DU
Du
sover nå i sengen din
Med
krøllet hår,
Og
puster lett på silkepledd
Fra
bestemor sin pute.
Du
lever henført i en drøm
Og
hjerte banker sakte.
Lyset
er slått av i kveld,
Men
månen lyser ute.
Du
sover som et hjertebarn,
Et
under ved vår side.
Du
løfter oss til mor og far,
Som
speilet i vår stue.
LYTTER
Jeg
lytter til regndråpene mot taket,
Jeg
lytter etter sangen av regn,
Jeg
lytter etter menneskene på gaten
Helt
til det blir stille,
Så
lukker jeg vinduet igjen.
Jeg
lytter etter sol i trærne,
Lytter
etter gud og vind.
I
mørket lytter jeg lenge,
Helt
til jeg sovner inn.
Jeg
lytter etter fottrinn i grusen
Og
vet noen kommer snart.
Jeg
lytter og ser gjennom natten
Snøfnugg
som danser i vind.
Nakne
føtter i sommervarmen,
Stråsandaler
og hytteliv.
Alle
lyder som svirrer i luften
Gjør
meg følsom for kjærlighet.
Jeg
lytter til havet som bølger
Og
fugler, og dyr i skog.
Jeg
ser det nedbrente bålet,
Og
hører lyd av elg og hjort.
13.
KLAPPER
Når
trærne klapper i hendene,
Er
det som bjørnen kommer
Nesten
lydløst fra fjellet.
Det
er en fødsel på gang i skogen.
Det
durer fra havet, sjøen maler hvitt
Over
bergknausene.
Jeg
lytter til det endeløse blå gardin
Som
henger over meg og smiler.
Barna
klapper, alle klapper av glede
Når
skogen synger om våren,
Når
sjøen er stille, og fuglen flyr
For
å komme tilbake til reiret.
LYD
Det
knirker i døren,
Natten
knirker,
Og
latteren smelter alt
I
en voggesang.
Sangen
rir på gardinet
Og
ned gelenderet.
Det
danser i trappen
Av
lette fottrinn.
Lyden
rir i vinden
Ut
gjennom rommet, og svever
Over
alt i det ukjente
Til
noen tar imot.
HOSTE
Noen
hoster. Hjertet banker.
Det
hyler litt i en lunge.
Hosten
vil ikke gi seg, og noen blir urolige.
Så
blir det banket på døren
Og
noen mumler for seg selv:
Det
er for sent å håpe når alle har sviktet.
14.
SKRIVE
Om
dette er noe å skrive om,
At
poesien er en vare
Som
smør og ost og brød,
Får
andre bedømme, de lærde.
Kanskje
poesien en gang blir kledd
I
stjerneteppe,
Og
ordene får plass som stjerner
I
et blått hav med håp.
Jeg
har ingenting å gi,
Bare
en naken kropp, et par bøker
Og
en blomstervase.
I
alt er det ordene som skal lyse,
De
skal lyse gjennom alt
Og
smelte hjerter, smelte is
Til
rennende bekker.
Kilder
skal bli til mektige floder
Så
vi kan leve lenge.
DRÅPER
Om
hver dråpe er et ord,
Vil
jeg ha et hav jeg kan svømme i.
Jeg
vil plukke de synlige og usynlige ordene
Til
min blomstervase,
Og
kalle dem med kjærlige navn
Så
de kan vokse i mitt indre.
Dråper
er mer verdt enn hele verden,
Når
en må velge.
Jeg
kan ikke klare meg uten dråper,
For
av dem ble hele jorden til.
Bli
lys! Så ble det lyst. Alt ble synlig,
Og
jeg fikk nye klær til min vandring.
Ingenting
var som før.
Hver
dråpe har blitt til en strøm av ord
Som
farer forbi og påkaller oss.
Vi
må bare være villige å lytte
Etter
han som roper i Ødemarken.
Navnet
er vår kledning
Som
forteller hvem vi er.
15.
FANGER
VERDEN
Jeg
fanger verden i et nett
Og
ser etter mirakler i naturen.
Jeg
lytter etter tidens ekko
Og
hører gresset synge i vinden.
Jeg
omfavner kjærligheten
Og
fanger de tapte ord.
Jeg
ville gjerne fange en stjerne
Før
natten kommer
Som
en sortkledd farkost.
Jeg
fanger verden rundt meg
Og
favner hver bror og søster.
Jeg
løftes av lys og krefter
Som
er høyere enn meg selv.
Jeg
fanger dette mirakel av tid
Som
åpner mine øyner og ører,
Så
jeg kan frakte kjærligheten
Til
jordens forblåste fjell.
BARN
Du
bar et barn til verden
Og
gav det et navn.
Du
speilte deg i barnet
Som
ble din redning.
Barnet
lever i hendene dine,
Og
du kan løfte barnet høyt
Før
fjellene raser.
Du
er mor mellom skyer og jord,
Og
gir alt til det siste.
Du
var en gang et barn mellom andre
På
vei til å bli stor.
Du
er født til å elske den ene
Som
skapte himmel og hav
Og
gav oss en fruktbar jord.
Du
er blomsten som føder det ekte
Som
lever, som gir oss et håp
Om
å vokse i sammen en dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar