 |
| Skyene flyr: Ill.foto |
29.
ENDELØST
Dager
og netter forgår
Og
nye kommer til syne
I
drømmer og dikt.
Og
virkeligheten er nær
Når
vi fødes på nytt
Og
kan kjenne
At
alt er så underlig, stille.
Nå
vekkes jeg opp,
Og
dagen strekker seg ut
Som
et teppe av gull.
Jeg
elsker i blinde,
Og
vet jeg skal videre nå
Og
velsigne og blomstre
Mellom
venner på jord.
Men
utenfor ringen er flere
Som
møter mitt ansikt
Og
gir meg en hånd.
Og
jeg knytter nok bånd
Til
en virkelig, håpefull, kvinne
Som
elsker å danse i land,
Før
alt er forbi, i det blå.
FJELL
I
krateret
Finner
vi bunnen av verden,
Et
hull som er svart,
Bevoktet
av levende engler.
Der
er ikke trøst, ikke håp
I
en bunker som denne
Hvor
likklærne ligger henslengt
Som
laken til vask.
Det
står skrevet i fjellet, i furer
Som
strekker seg ut
I
godværsdager, så alle kan se
At
virkeligheten er farlig,
Som
aske og ild
Som
roper i luften, i mørket,
Og
ber om å glemme.
30.
VINGER
Vinger
på flukt over jorden,
Sang
i en barnekropp.
Vår
gjennom himmelrommet,
Fødsel
og nærhet til Gud.
Alt
er et evig under.
Se
til oss. Vi flyr. Vi flyr.
Det
flyr småfugl fra tre til tre
Og
nikker til oss.
Vi
sitter og ser på naturen som ler
Og
tenker på alt som er skapt.
Så
løfter vi vinger i kor en dag
Og
flyr til en hellig strand,
Der
sykdom og død er en saga blott,
Og
gleden er levende vann.
TAKK
Takk
og farvel til en venn.
Lyngen
vokser i sporet.
Ennå
er rester av hvite og røde roser,
Og
nellik og blåklokker.
Ennå
er silkebånd fletta i mold,
Med
takk og farvel. Og et navn
Som
er skrevet i gull:
Vi skal møtes igjen.
Vi skal møtes igjen.
Og
fuglene sørger, og kjæresten bøyer seg ned
Og
planter et siste farvel i et levende lys.
Det
skal skinne i dager og netter
Så
lenge klokkene slår.
Takk
er det siste jeg sier,
Og
hvil til den nye dag.
Vi
møtes igjen bakom skyer
Som
søsken og vennepar.
31.
MELLOM
OSS
Nå
har jeg nylig kastet min frakk
Og
hviler på benken, der ute.
Jeg
sitter og speider i skyer i blått
Og
merker en regnskur i vente.
Så
vandrer jeg inn til mitt skrivebord,
Og
kvelden kommer på bøen.
Jeg
spiser en skive og leser et blad,
Så
går jeg til køys for å sove.
Men
tankene sviver, og ordene spør
Å
komme til slekt og venner.
De
myldrer i hode, i fingrer og bein
Og
nagles til sist til papiret.
Jeg
gripes av frykt for å avvise dem
Som
gir meg så mye glede.
Så
løfter jeg ordene i dikt og drøm
Og
hilser velkommen til lyset.
MYE
Å SI
Vi
har så mye på hjerte.
Som
bjeller klinger vår kropp
Vi
snakker med mange strenger,
Og
vokser som barn og sol
Til
en underlig verden.
Vi
snakker til hverandre i speilet,
Og
vinden tar ordene med.
Vi
kjenner nærhet og glede,
Og
hvisker i månenatt
Om
alt som vi ville og kunne,
Men
aldri fikk sagt.
Vårt
hjerte er fylt av toner
Som
synger, danser og ler.
Men
noen ganger kjennes uro,
Piler
som trykker meg ned.
Så
våkner den sterke gnisten
Av
livskraft, og takk for alt.
Det
er jo et under å leve
Og
være lys og salt.
32.
LIVET
Livet
er bratt,
Og
livet renner av i brennende fart.
Snart
er vi ribbet igjen
Ved
en elv.
Å
leve er valg mellom tusen ting.
Om
veiene møtes,
Vil
noen slå ring.
De
lever i sammen to og to
Til
alt er forbi.
Livet
er gleder som flyr i vind
Gjennom
lys og mørk.
Vi
kalles til ansvar for livet her.
Hvert
sekund er portal til et hellig rom
Vi
skal bygge og bo.
BÅT
Jeg
vil ikke dø i åpen båt,
Men
seile til en fruktbar øy.
Jeg
vil hilse de fremmede som søsken en dag,
Og
møte den ene, som gav meg alt,
Mens
klokkene kimer i kor.
Jeg
vil ikke dø, men seile
Over
breddfulle hav.
Jeg
vil styre båten mot en hellig klippe,
Hvor
jeg kan gå i land
Og
være meg selv en dag.
Båten
vil føre meg mil etter mil
Med
stjernen som ledesnor.
Jeg
vil se etter tegn, og den åpne grav
Gir
liv til en fattig jord.
Jeg
vil være en båt i livet,
Og
møte en hellig Gud.
Jeg
vil reise, og kaste anker der
Hvor
englene og Jesus bor.
33.
LESE
De
beste bøker er ikke skrevet.
Jeg
leser mellom linjene.
Viss
du spør hva jeg leser, vil jeg svare
Korte
setninger som strekker seg ut.
De
kjøper min tid.
Det
er avlat å gi av seg selv
For
å lete etter en nøyaktig beskrivelse
Av
virkeligheten. Den finnes ikke.
Mellom
oss er bare hus, og trær
Som
snart skal bli til nye hus.
Leg
leser syv bind, og er ikke ferdig
Med
mine egne vers. De kommer
Som
ærlige drypp fra kilden.
Jeg
leverer, og venter på kraften,
Så
jeg ikke blir sengeliggende.
TENKE
Naken
tanke, naken
Som
en stemme, trekkende
På
en høy lyd mellom vegger og tak,
Der
bildet blir formet.
Tenke
seg en koffert med fargestifter,
Fire
år med malerskrin
Og
livet fylt av glede over den ene
Som
er med i bildet.
Naken
med hele verden,
Og
bønnfaller sol og måne i dypet,
Og
takker for skyene som driver, og båten
Som
fører meg videre.
Tenker
å være til stede
Når
den ene kommer for å hente mitt bilde,
Mens
jeg ennå er vakker og kan gå
Oppreist
gjennom porten.
34.
GRENSER
Mennesker
har sine grenser
Med
hav i mellom,
Og
bølgene blåser over land
Og
skyene glir sakte mot stupet.
Regnet
pisker over oss,
Men
grensene er uforandret.
Fuglene
finner fram
Og
gir oss tro og håp.
Utallige
innsekt går over muren,
Og
spør ikke hva vi mener.
De
kommer i flokk
Fra
høyre og venstre.
Mennesker
oppfatter landskapet
Som
en egen dimensjon
Hvor
de kan virkeliggjøre seg
I
kjærlighetens under.
Tomme
for tomme reiser vi
Og
skriver navnet i bergveggen.
Fuglen
åpner sine vinger
Til
avskjed når natten kommer.
LEVE
HELT
Det
jeg fortier skal bli synlig.
Jeg
skal leve helt en dag,
Skrive
navn som roper,
Besvare
brev,
Høre
de som kaller mitt hjerte.
De
beste ansikter stråler i natten
Som
rester av mitt liv.
Jeg
velger å møte venner
Som
roper i tallrike brev.
Jeg
vil skrive om å elske
Den
første sommeren.
Jeg
vil leve helt, og være til
Synlig,
som et ekko fra fjellene.
Jeg
vil fly til min elskede nå.
35.
JORD
Etter
millioner år
Er
denne jorden blitt en scene
For
menneskenes liv, enkeltvis
Og
i store mengder, som gull i solstråler
Som
åpner ansikter i kjærlighet
Og
våkner til liv om våren.
Som
en lyktestolpe reiser menneskene seg
Upåaktet
før mørket kommer.
Og
lyset skinner i øynene -
Som
et barn kommer imot oss
Og
gir seg selv som en blomst
I
våre armer, en skjønn bukett.
På
denne jorden lever vi som frø
Til
vi er gamle enkeltvis og vraket på scenen,
For
vi er sunket sammen og stivnet
Som
et fjell, prisgitt vær og vind
Til
vi kommer igjen om våren
Med
ny med kjærlighet.
LYKKE
Jeg
ønsker lykke,
Og
holder fast ved sannheten.
Jeg
våker, og ser lyset
Som
kommer imot meg med krum hals.
Jeg
ser etter den ene med hjertet
Som
er breddfullt av varme minner.
Med
øyner og ører tørster jeg etter lykke
Som
skal fri meg fra tomheten
Og
gi meg en ny dag med sol.
Jeg
undrer meg over galaksen og alt
Som
ringer i bjeller og favner den ensomme
I
flokken av millioner, et ekte menneske
Med
betydelige evner å ta imot hvert sekund
Med
takk for livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar