 |
| K.Herredsvela |
HJEM
Da
byen gikk hjem til sine egne
Var
himmelen blå.
Alle
etterkommere blåser i lur
Eller
spiller på fele.
Livet
leves rundt hele kloden
Med
himmelen som paraply.
Og
ordene løper imellom oss,
Selv
om vi er små.
Da
byen gikk hjem, tok vi imot
Med
åpne armer.
Alt
vi fikk, oppbevarte vi i banken
Til
alderdommen,
Som
løper inn i skyer og Gud.
Vi
løper med strømmen, og kjenner
Tidens
bankende hjerte.
Det
er sjelen som velsigner barnet
Og
venter med åpne dører
I
fjerne himmelrom i blått.
Vi
løper og løper til vi er i mål
Og
klokkene kimer til midnattsmesse.
HØST
Solen
bøyer av
Og
strømmer i havet
Og
seiler over horisonten på andre siden.
Her
roper høsten med hes stemme
Og
lover fred til folk og land.
Høsten
kommer fra fjellet med hagl og vind
Som
river i vårt bankende hjerte
Som
levning fra fortiden.
Ja,
menneskene blir målt i grader
Og
løftet i blått.
Jeg
ser meg om etter venner, men finner ingen
Uten
den ene, som er mer enn nok,
En
velsignelse for livet.
Pilegrimen
vandrer samme vei
Og
synger om å eie en stråle fra Gud
Med
kraft til å helbrede.
2.
ORD
Sjelen
ligger gjemt i disse vers.
I
vegger og tak finnes ord som skjelver.
Vinden
får ordene til å fryse,
Og
sporene blir synlige.
Litt
etter litt kommer solen opp
Bak
alle fjell.
Og
himmelen er som en diamant,
Synlig
for alle.
Ordene
gir meg noe å tenke på.
En
vibrasjon i strengene flyter fritt
Så
lenge vi lever.
Ordene
taler fra hjerte til hjerte.
MØTE
Jeg er heldig som får møte deg,
Jeg er heldig som får møte deg,
Sier
han til henne.
Møter
vi opp for hverandre, kan vi leve lenge.
Alt
er liksom fastlagt og skrevet ned.
Men
livet er en bølge av tilfeldighet,
Sier
han til henne.
Og
det vi ikke vet, det er eventyret.
Det
er hemmeligheten som åpenbares nå:
At
vi er til for hverandre.
Jeg
kunne vært en annen.
Men
når jeg møtte deg, sier han,
Så
ble det sånn.
Jeg
skal aldri svikte, aldri forlate
Den
første kjærligheten.
Hvert
sekund er du i mine tanker.
I
drømmer ser jeg deg tydelig, som alltid.
Du
er våren som kommer imot meg
Og
skaper fred.
Jeg
er ikke meg selv uten deg.
Som
en drueklase vekker du min sjel,
Som
en honningkrukke gir du meg
Det
beste av alt.
3.
KJERNE
Inn
til hjertet,
Til
selve kjernen
Av
alt som er og ikke er:
Der
er du,
Som
en perle, en ekte sjel
Fra
en høyere himmel.
Du
er unik
Og
rik på følelser
Med
feste i en stjerne
Som
er din.
EVIG
Gå
ikke av veien for det evige.
Gå
fram med fryd
Og
let etter ordet, navnet.
Let
etter sannheten,
Og
bøy dine hender i bønn
For
de svake og syke.
Gå
sakte mot døren som åpner ditt hjerte
Med
lys og glede.
Se
ordene strømmer fritt fra oasen
Og
velsigner barnet.
Gå
fram i skipet og hvisk navnet
Som
er åpenbart, det evige,
Lyset
og livet.
ORD
Skriften
på veggen, i hjertet,
På
innsiden av hver celle i kroppen,
Forteller
om navnet.
Et
avtrykk lyser, og forteller om veien
Til
Paradis, mens flagget blafrer
Og
høsten kommer.
Og
du er med som en vekt i skålen
Som
løser alle bånd og gir styrke
Til
barnet, og ordet over alle ord
Som
farger bladene på trærne
Og
gir liv i overflod.
4.
SKRIVER
Skriver
meg inn i hjertene,
Skriver
ord fra kilden
Som
lyser over hele verden.
Ordene
kommer som perler i ørkensand,
Og
roper imot meg
Og
vinker og dirrer som lauv
En
gråkald morgen med fuglekvitter.
Skriver,
og ber om nye ord
Til
et helt kapittel med vers
Om
å erobre nytt land, sprenge grenser,
Komme
over til andre siden
Med
godt mot.
VIKTIG
Hvem
vet hva som er viktig,
Uten
den ene.
Når
permene skal sys sammen
Må
noen kjenne skriften.
Sannheten
skal lyse gjennom alt
Så
lenge vi lever.
En
skal ikke svikte språket,
Men
holde ordene i age,
Så
ansvaret tilkommer den ene til seier
Og
den andre til gagn.
Hvem
vet når det er rett å tenne lyset,
Si
hva en mener, uten den ene som styrer
Alle
lyskuplene på scenen
Mens
vi strever å finne oss til rette
I
det blå landskapet.
Hvem
vet hva som er viktig,
Uten
Gud er med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar