FLY I DET BLÅ poesi 2013 (Kp.4) av Sigve Lauvaas

N. Astrup - Tidlig sommer

16.

LIVET

Det eneste jeg gir mitt liv til,

Er livet selv.

Hvert øyeblikk går jeg oppover

Og begynner å fly.

Selv om himmelen er tåkete

Vil jeg fly i det blå,

Hvor jeg har utsikt till alle fjell

Og kan se barn folde seg ut

Som sommerfugler,

Før alt blir mørkt igjen.

Livet setter mange spor,

Og krever våkenhet fra dag til dag.

Selv om jeg ikke fantes, ville klippene vært der,

Men jeg ville ikke vært med.

Bildet over mitt liv var en drøm

Ingen kunne ane.

Så er dette livet mitt liv

Som jeg gir til tiden som strømmer imot meg,

Som en gave, en bukett med høflige ord

Om å dele øyeblikket med alle

Som roper etter kjærlighet.

JEG SER

Så langt jeg kan se,

Kan vi ikke bli værende her lenge.

Fuglene flyr, menneskene flyr.

Alt flyr i stormen,

Og vi vet ikke hvor de har dratt.

Jeg ser fjell raser, veier blir stengt,

Men livet går videre

Og byene vokser i høyden.

Horisonten peker på oss.

Jeg ser sletter som kryper mot fjellet,

Og omringer fjellet.

Skogene vokser til de stuper,

Og barn skjelver for fremtiden.

17.

GI MEG ORD

Gi meg noen ord,

Les for meg om alt som skjer rundt i verden.

Jeg er sulten på ord

Om virkelighetens fotballkamp,

Som vi alle må ta del i, og som vi må vinne

For å overleve.

Vi kan vinne i lotto eller spill,

Men hva hjelper det når helsa svikter

Og ingen har tid å gi omsorg.

Vi trenger å leve lenger

For å oppfylle alle forpliktelser til renovasjon

Og en tryggere vei.

Gi meg noen ord så jeg kan reise fortere,

Komme gjennom nåløyet til paradis

Hvor frukten er moden hele året.

Og minn meg på å dele med de i slummen

Som ikke har bil.

Jeg kan lese fem bind,

Og likevel ikke få nok for en aften

Med lyktestolper langs veien

Og bilder som flyr mellom oss hvert sekund

Som usynlige frø

På vei til den beste vokseplassen.

STORM

Stormen kommer. Det er helt sikkert.

Og volden tiltar, både på skjermen

Og i nabolaget.

Byene vokser inn i stormen

Som beveger samfunnet til å tro

At det er bare sånn, så langt er vi kommet

Mot stupet, mot undergangen

Som bare skulle være en grein

For å knytte verden sammen.

Å være ensom i stormen, er vanskelig.

Det er ingen spøk å leve

Når stormen driver iskaldt mot naken hud

Dag etter dag, år etter år, til huset raser.

18.

AV JORD

Av jord er du kommet.

Til jord skal du bli.

Hele verden er oppslukt i dette.

Ansiktene stryker med vinden

Og forteller om sine liv.

De sier, det er for sent å begynne på nytt.

Hus kan bygges om igjen,

Og et liv kan skapes i en ny drakt.

Det gjelder tiden.

Om vi har tid nok, kan vi barbere oss

Og ta på de beste klærne.

En som er reiseklar, er nyvasket

Og tenker på reisen.

Vi skal snart fly, løfte hverandre over fjellet

Til et nytt land, uten klunger

Og brennmaneter.

Av jorden skal det vokse opp en ny slekt

Som skal favne alle,

Så ingen faller utenfor

Og alle kan spise seg mette.

BARN

Du har vært et barn,

Og kommer med spørsmål

Om skyer og vind.

Du klarer ikke finne ut av alt

Som rører seg i naturen.

Selv månen blir for voldsom.

Barnet strever med å trenge gjennom

Vitenskapen, som ler av Gud

Som skaper alt som synger langs stien i hundre år,

Så lenge vi lever.

Du kan tenke på frøet som ble til en skog

Som beveger verden og får oss til å tale i gåter.

Ja, barnet drømmer om det evige

Midt i livet, og himmelen er vårt håp.

19.

MITT LIV

Mitt liv er en vei og en reise.

Jeg drives med vinden frem.

Snart er jeg ved grensen og roper

Navnet som lyser mitt navn.

Når det regner og havet bølger

Finner jeg ro under tak.

Jeg skriver og tenker på henne

Jeg aldri fikk løftet med sang.

Jeg hviler i stillhetens time

Og drømmer å møte min lodd.

Mitt liv ble en busk som brenner.

Av kjærlighet skapte Gud alt.

REGN

Når det regner går jeg under dynen,

Og ler når solen står opp.

Jeg drives av vinden på jorden.

Mitt liv er et segl med kors.

Jeg flyr mellom alle som lever,

Og vekkes av glade smil.

Jeg frydes av vårglade blomster

Og barn i en våryr april.

Når regnet faller på ruten,

Må jeg tenke på fuglenes flykt.

Hvert hjerte har noen å elske,

Og alle skal møtes til slutt.

Jeg vandrer, og møter min kjære

Et sted mellom himmel og hav.

Vi utveksler øyne og ører,

Og skal møtes igjen en dag.

Mine hender skal favne og elske.

Jeg skal løftes mot sky i hast.

Og villdyr og sau skal få beite

Som søsken i Noas ark.