FLY I DET BLÅ poesi - 24/13 (Kp9) av Sigve Lauvaas

Sommerbilde i nord

39.

HEMMELIG

Livet er ikke hemmelig.

Fra innsiden puster den ene

Og stryker den andre, erindrer

Synsvinkler, smutthull, former,

Samtaler med natten, med lampen

I et uendelig mørke.

Livet er øyeblikket som kommer

Og raser forbi med regn og sol

Og seiler i blått.

Vinden tar oss med, skiller oss

Med alt. Vi letter, flyr,

Vinger flyr over jorden med åpent vindu,

Stryker over naken hud, over fjellet

Som danser i natten som gresset

Og slipper oss ikke, drømmen

Lenker oss fast til seg.

Livet er en samtale med Gud.

Kjenner navnet, stråler med alt, hilser

Med øyner som en stjerne på jorden, en engel

Som har gått seg vill, følger sporet,

En gnist i vinden, tilbake,

Reiser uten stans mens lampen lyser,

Viktig for hverandre. Den ene brikken skaper

Og Mesteren former, puster ånd

Og favner barnet.

JEG GÅR

Jeg går nedover fra fjellet

Mot et grønt belte

Sirene over dalen, over mitt ansikt.

Jeg går nedover i livet

Og møter stormen, møter havet

Som kommer imot min båt, slår mot fjellet,

Knuser bildet før stillheten favner meg.

40.

VANDRE

Jeg som har vandret så lenge

Under fullmånens glassklare skjær,

Synger en sang om fjellet

Og landet som fostret min sjel.

Jeg vandret i egne tanker,

Omhyllet av glede og sang.

Og granskogen favnet min panne

Og kysset mitt fedreland.

Nå vandrer jeg inn mot kvelden,

Og natten, som er truende nær.

Det virvler i språk over kammen,

Den blåkledde høykommissær.

Jeg sitter og dikter for alle

Og blotter mitt bryst og mitt navn.

Min vandring er snart til ende.

Jeg gir deg min sjel og min sang.

BÆR MEG

Bær meg på skyer.

La meg betrakte havet

Og bølgene.

La meg få vugge i sivet

Som Moses i fremmed land.

Se meg, og bær meg i skyer,

Høyt over alle fjell.

Jeg hengir meg til den ene, forelsket

Går jeg med flagg og sang.

Jeg skjelver mot porten og hviler.

Mitt hjerte fylles med fryd.

Jeg bæres av engler mot himlen

Og lovpriser Herren, Gud.

Bær meg, og hør mine strenger

Som farer som bølger mot land.

Jeg møter den ene, min engel

Før jordkula settes i brann.

41.

LIVET

Livet berører den fremmede

Gjest uten ord.

Hun som var på vei til havet, til fjellet,

Møter en mild sommer.

Kanskje en mor, et barn

På vei til butikken, til huset,

Skyver opp døren, og forteller om lyset

Som fyller våre kar.

Livet polerer og former den ene

Som ingenting, som våren, et åndedrag,

Gir av seg selv, gir i hundre år

Til alt skjer som har skjedd

Når vi våkner igjen.

UTEN STANS

Uten stans fortsetter vi

Reisen mot det uendelige livet,

Og har nøklene med, tenker hvert øyeblikk

Er en sang, en ny melodi regn

Fra en dyvåt sky som stiger

Og kommer over oss,

Dekker oss med lauv, som en pute

Ligger vi i gresset

Mens klokkene ringer.

Lyngen forteller i vinden, gir vinger

Til våre spørsmål, svarer

Mens månen skrår fjellet i sør,

Der havet synger.

Vi reiser, og følger gnisten

Som streber etter det virkelige livet,

Som puster ord og kraft inn i verden

Som smykker seg av høye hus,

Mens sjelen stuper

Og går glipp av noe viktig, underet

Som forvandler den ene

Før lampen blir slått av.

42. 

PASS PÅ

Pass på at fargene kommer tilbake.

Når jeg har sovet

Fortsetter reisen, og jeg stiger

I de uklare rommene i blå silke,

Og støtter meg til ordene

Som bærer meg på puter.

Jeg søker det usigelige, lytter

Og formes i et kar.

Jeg ser, og vekkes av seremonien

Som kryper inn i hjertet.

Sjelen blir fylt av sang.

Fargene kommer tilbake og omfavner meg,

Løfter fjellet, den gamle. Et mirakel

I morgenlyset, i mesterens hånd.

JEG KJENNER

Jeg kjenner kraften fra plantene, livet rundt meg

Holder meg, kroner meg på veien i april,

I vårbrus fra fjellet, bærer meg

Over muren til lyset, til en vakker hage

Med navn av barn, blåveis og klokkelyng.

Jeg kjenner nysgjerrigheten leder meg, fører meg

Høyt over skyer, der stjerner synger.

Og reisen vår er bare så vidt begynt, og fyller oss

Med opplevelser, ord som skaper, dirrer

Av ærefrykt til de gamle.

Jeg kjenner navn blir synlige, skygger faller bort

Og nye øyner åpnest. Vinden suser.

Jeg prøver å forstå, og bekjenner at jeg er svak

Uten forglemmegei, uten kraften fra livet

Rundt huset, der jeg bor,

Bøyer meg for det hellige, og prater med alle

Etter som hjertet føler. Ånden taler

Og gir meg en ny vår.

43.

TIL SIST

Går over myr, snubler i gress og lauv,

Dekkes av snø, puster,

Flyr i vinden, inn til en svale,

Stryker kjærligheten mykt

Som en katt, glemmer smerten,

Sovner ved siden av

En ny mulighet, erindrer barndommen,

Hvert øyeblikk, flyr over stjerner,

Følger vinden.

Til sist finner jeg et sted, varme

Som vekker meg, gir nye krefter, følger meg

På veien, fortsetter over åpent landskap

Til en ny utpost, en øy i havet

Med fyrtårn og sikker havn.

VERDEN

Verden som lever under stjerner

Ved inngangen til et nytt år.

Der måne og sol skinner lyser verden.

Jeg rekker ikke opp.

Jeg kommer med budskap,

Jeg kan ikke snu, og følger sporet.

Jeg berører verden med min kropp.

En scene reiser seg, verden

Blir synlig i speilet, tusen øyner blinker

Og forteller fra sine hus. Veien

Under stjernene vinker og skriver.

Neste dag kommer du, din virkelighet

Blir til et dikt, en ny side i boken

Om alt som har skjedd?

BETALE

Vi betaler våre liv, flytter inn, flytter ut

I selskap med flere, vandrer over ødemarker,

Drømmer å fly fra jorden, er tilstede

Og møtes igjen i det evige.

Betaler hver dag på trikken, legger oss

Og våkner med en ny kropp, i håp og tro.

44.

BLÅTT I BLÅTT

Huset er blått

Og alt jeg elsker er blått.

Jeg ser med blåe øyner

Hele verden omkring meg.

Når jeg åpner vinduet

Kommer himmelen som en mor.

Stjernene skinner og danser i blått

Så lenge jeg lever.

En blå hverdag møter meg i døren

Og ønsker velkommen.

Der ute er venner og tiggere

Som spør etter et hjerte av gull.

I enden av alt er havet

Hvor alle har noen å hente hjem.

I livet er solen vår redning og krans

Med blomstring for en ny tid.

FUGL

Fuglen synger, og jeg synger

Hele livet.

Nye melodier kommer, ord som berører stiger.

Sjelen synger, og strengene når deg

På veien, under himmelens stjerner.

Fuglen løfter sine vinger og når oss

Med ord fra det fjerne, fra et brennende hjerte

Som hilser med kjærlighet.

Du er også en fugl, alene med ordene,

Sangen som lyser og gir kraft.

Hvilke ord velger du å synge i det blå rommet,

Der englene vinker og fuglene speider?

Hvilke klær dekker du fjellet med

Når vinteren kommer

Og nesten alle fugler er bortreist?

Jeg er en del av alt, og kan synge

Liv i en grytidlig morgen, og takke for ordet,

Og du er min søster og bror.

FLY I DET BLÅ poesi - 24/13 (Kp8) av Sigve Lauvaas

Sommerbilde

36.

ORD

Hvor løper ordene

Som drikker saft or mitt hjerte

Og drypper over hele verden

Som speilbilder og lys fra klar himmel?

Ordene er skrevet i glede

Over virkeligheten i min hånd

Som pløyer jorden.

Jeg vokser som barnet i stillhet

Og folder meg ut som blomsten i sol.

Med ordene danser natten. Og dagen synger

Med ferdige setninger på veien,

Der vi møtes og skilles.

Ordene er et frø som åpner seg og forteller

Om livet, som en planet i blått

Som suser i bane rundt den ene

Som elsker oss hver dag uten grenser

I kjærlighet til den vi er.

LESE

Over meg leser stjernene,

Englene leser livet, det farefulle,

Og ser under på under i mengden

Som strømmer forbi.

Jeg leser pensum for dagen

Og hviler i løftene, spenner mitt håp

Til den ene som lyser i mørket

Som en drøm av nåde.

Men alt kan skje, som plommer

Og barn. Og himmelen lyser

For den landflyktige som holder fast

På sannheten i kjærlighet.

Jeg er i den syvende himmel

Og møter den ene som en engel.

Alt brytes ned uten den ene og håpet

Om aldri å skilles mer.

37.

NOEN SYNGER

Alt er som en sang.

Noen synger i skyene.

Trærne synger i kor.

En dag vil alle synge

Av hele sitt hjerte,

Synge om håpet, om barnet

Som kom til vår jord.

Og sangen fortsetter

Som en lovsang i det blå.

Englene synger denne melodien

Som klinger i alle hus:
Shalom, shalom!

DAGEN

Dagen kommer lys og mild

Og titter inn i stuen min,

Og legger seg på taket.

Når kvelden kommer

Blir det stilt,

Og fuglene har gått i hi

Som bjørn, og tulipanen.

Dagen kommer med kjærlighet

Med smil og sang.

Og hjertet mitt blir fylt av fryd,

Forelsket i den gode klang.

Og lyset stråler gjennom oss

Til alt som lever nå.

Jeg løfter hodet til min Gud

Og favner stillheten

Som synger i vår sjel

Om Israel.

38.

STJERNER

En stjerne lyser i blått,

Mennesker blunker,

Bølgene skvulper mot land.

Mitt liv er en stjernetåke.

Stjerner på stjerner i speil

Åpner mitt indre.

Prins er jeg ikke, går mot et slott

Av marmor og gull.

Det lyser konvaller, og berget

Lyser i hvit krystall,

Og stjernene takker for laget

Og bøyer, velsigner vårt land.

LIVET

Gav du meg krefter?

Livet er ikke forbi, men døden venter.

Gav du meg alt, kan jeg gå

Og løfte mitt ansikt, kjenne

Skapelsens vår,

Undre meg over livet og elske

Ditt navn, som mitt barn,

Mine røtter som kommer igjen

År etter år.

ENKEL SANG

Bøkene forteller, understreker

Hvor enkelt det er å leve, beveger oss,

Befrukter oss, svinger oss fritt

Rundt, mens vinduet er åpent, jorden synger:
Gi meg et navn.

Arken forteller, elven og fjellet synger i kor

I lek, i fryd over regnet og solen

Med slør over landet, nysgjerrig

Med lepper som kysser

Ditt øye, din munn.

FLY I DET BLÅ poesi - 24/13 (Kp8) av Sigve Lauvaas

Sommer i nord

36.

ORD

Hvor løper ordene

Som drikker saft or mitt hjerte

Og drypper over hele verden

Som speilbilder og lys fra klar himmel?

Ordene er skrevet i glede

Over virkeligheten i min hånd

Som pløyer jorden.

Jeg vokser som barnet i stillhet

Og folder meg ut som blomsten i sol.

Med ordene danser natten. Og dagen synger

Med ferdige setninger på veien,

Der vi møtes og skilles.

Ordene er et frø som åpner seg og forteller

Om livet, som en planet i blått

Som suser i bane rundt den ene

Som elsker oss hver dag uten grenser

I kjærlighet til den vi er.

LESE

Over meg leser stjernene,

Englene leser livet, det farefulle,

Og ser under på under i mengden

Som strømmer forbi.

Jeg leser pensum for dagen

Og hviler i løftene, spenner mitt håp

Til den ene som lyser i mørket

Som en drøm av nåde.

Men alt kan skje, som plommer

Og barn. Og himmelen lyser

For den landflyktige som holder fast

På sannheten i kjærlighet.

Jeg er i den syvende himmel

Og møter den ene som en engel.

Alt brytes ned uten den ene og håpet

Om aldri å skilles mer.

37.

NOEN SYNGER

Alt er som en sang.

Noen synger i skyene.

Trærne synger i kor.

En dag vil alle synge

Av hele sitt hjerte,

Synge om håpet, om barnet

Som kom til vår jord.

Og sangen fortsetter

Som en lovsang i det blå.

Englene synger denne melodien

Som klinger i alle hus:
Shalom, shalom!

DAGEN

Dagen kommer lys og mild

Og titter inn i stuen min,

Og legger seg på taket.

Når kvelden kommer

Blir det stilt,

Og fuglene har gått i hi

Som bjørn, og tulipanen.

Dagen kommer med kjærlighet

Med smil og sang.

Og hjertet mitt blir fylt av fryd,

Forelsket i den gode klang.

Og lyset stråler gjennom oss

Til alt som lever nå.

Jeg løfter hodet til min Gud

Og favner stillheten

Som synger i vår sjel

Om Israel.

STJERNER

En stjerne lyser i blått,

Mennesker blunker,

Bølgene skvulper mot land.

Mitt liv er en stjernetåke.

Stjerner på stjerner i speil

Åpner mitt indre.

Prins er jeg ikke, går mot et slott

Av marmor og gull.

Det lyser konvaller, og berget

Lyser i hvit krystall,

Og stjernene takker for laget

Og bøyer, velsigner vårt land.

LIVET

Gav du meg krefter?

Livet er ikke forbi, men døden venter.

Gav du meg alt, kan jeg gå

Og løfte mitt ansikt, kjenne

Skapelsens vår,

Undre meg over livet og elske

Ditt navn, som mitt barn,

Mine røtter som kommer igjen

År etter år.

ENKEL SANG

Bøkene forteller, understreker

Hvor enkelt det er å leve, beveger oss,

Befrukter oss, svinger oss fritt

Rundt, mens vinduet er åpent, jorden synger:
Gi meg et navn.

Arken forteller, elven og fjellet synger i kor

I lek, i fryd over regnet og solen

Med slør over landet, nysgjerrig

Med lepper som kysser

Ditt øye, din munn.

FLY I DET BLÅ poesi - 24/13 (Kp7) av Sigve Lauvaas

Skyene flyr: Ill.foto

29.

ENDELØST

Dager og netter forgår

Og nye kommer til syne

I drømmer og dikt.

Og virkeligheten er nær

Når vi fødes på nytt

Og kan kjenne

At alt er så underlig, stille.

Nå vekkes jeg opp,

Og dagen strekker seg ut

Som et teppe av gull.

Jeg elsker i blinde,

Og vet jeg skal videre nå

Og velsigne og blomstre

Mellom venner på jord.

Men utenfor ringen er flere

Som møter mitt ansikt

Og gir meg en hånd.

Og jeg knytter nok bånd

Til en virkelig, håpefull, kvinne  

Som elsker å danse i land,

Før alt er forbi, i det blå.

FJELL

I krateret

Finner vi bunnen av verden,

Et hull som er svart,

Bevoktet av levende engler.

Der er ikke trøst, ikke håp

I en bunker som denne

Hvor likklærne ligger henslengt

Som laken til vask.

Det står skrevet i fjellet, i furer

Som strekker seg ut

I godværsdager, så alle kan se

At virkeligheten er farlig,

Som aske og ild

Som roper i luften, i mørket,

Og ber om å glemme.

30.

VINGER

Vinger på flukt over jorden,

Sang i en barnekropp.

Vår gjennom himmelrommet,

Fødsel og nærhet til Gud.

Alt er et evig under.

Se til oss. Vi flyr. Vi flyr.

Det flyr småfugl fra tre til tre

Og nikker til oss.

Vi sitter og ser på naturen som ler

Og tenker på alt som er skapt.

Så løfter vi vinger i kor en dag

Og flyr til en hellig strand,

Der sykdom og død er en saga blott,

Og gleden er levende vann.

TAKK

Takk og farvel til en venn.

Lyngen vokser i sporet.

Ennå er rester av hvite og røde roser,

Og nellik og blåklokker.

Ennå er silkebånd fletta i mold,

Med takk og farvel. Og et navn

Som er skrevet i gull:
Vi skal møtes igjen.

Og fuglene sørger, og kjæresten bøyer seg ned

Og planter et siste farvel i et levende lys.

Det skal skinne i dager og netter

Så lenge klokkene slår.

Takk er det siste jeg sier,

Og hvil til den nye dag.

Vi møtes igjen bakom skyer

Som søsken og vennepar.

  

31. 

MELLOM OSS

Nå har jeg nylig kastet min frakk

Og hviler på benken, der ute.

Jeg sitter og speider i skyer i blått

Og merker en regnskur i vente.

Så vandrer jeg inn til mitt skrivebord,

Og kvelden kommer på bøen.

Jeg spiser en skive og leser et blad,

Så går jeg til køys for å sove.

Men tankene sviver, og ordene spør

Å komme til slekt og venner.

De myldrer i hode, i fingrer og bein

Og nagles til sist til papiret.

Jeg gripes av frykt for å avvise dem

Som gir meg så mye glede.

Så løfter jeg ordene i dikt og drøm

Og hilser velkommen til lyset.

MYE Å SI

Vi har så mye på hjerte.

Som bjeller klinger vår kropp

Vi snakker med mange strenger,

Og vokser som barn og sol

Til en underlig verden.

Vi snakker til hverandre i speilet,

Og vinden tar ordene med.

Vi kjenner nærhet og glede,

Og hvisker i månenatt

Om alt som vi ville og kunne,

Men aldri fikk sagt.

Vårt hjerte er fylt av toner

Som synger, danser og ler.

Men noen ganger kjennes uro,

Piler som trykker meg ned.

Så våkner den sterke gnisten

Av livskraft, og takk for alt.

Det er jo et under å leve

Og være lys og salt. 

32.

LIVET

Livet er bratt,

Og livet renner av i brennende fart.

Snart er vi ribbet igjen

Ved en elv.

Å leve er valg mellom tusen ting.

Om veiene møtes,

Vil noen slå ring.

De lever i sammen to og to

Til alt er forbi.

Livet er gleder som flyr i vind

Gjennom lys og mørk.

Vi kalles til ansvar for livet her.

Hvert sekund er portal til et hellig rom

Vi skal bygge og bo.

BÅT

Jeg vil ikke dø i åpen båt,

Men seile til en fruktbar øy.

Jeg vil hilse de fremmede som søsken en dag,

Og møte den ene, som gav meg alt,

Mens klokkene kimer i kor.

Jeg vil ikke dø, men seile

Over breddfulle hav.

Jeg vil styre båten mot en hellig klippe,

Hvor jeg kan gå i land

Og være meg selv en dag.

Båten vil føre meg mil etter mil

Med stjernen som ledesnor.

Jeg vil se etter tegn, og den åpne grav

Gir liv til en fattig jord.

Jeg vil være en båt i livet,

Og møte en hellig Gud.

Jeg vil reise, og kaste anker der

Hvor englene og Jesus bor.

33.

LESE

De beste bøker er ikke skrevet.

Jeg leser mellom linjene.

Viss du spør hva jeg leser, vil jeg svare

Korte setninger som strekker seg ut.

De kjøper min tid.

Det er avlat å gi av seg selv

For å lete etter en nøyaktig beskrivelse

Av virkeligheten. Den finnes ikke.

Mellom oss er bare hus, og trær

Som snart skal bli til nye hus.

Leg leser syv bind, og er ikke ferdig

Med mine egne vers. De kommer

Som ærlige drypp fra kilden.

Jeg leverer, og venter på kraften,

Så jeg ikke blir sengeliggende.

TENKE

Naken tanke, naken

Som en stemme, trekkende

På en høy lyd mellom vegger og tak,

Der bildet blir formet.

Tenke seg en koffert med fargestifter,

Fire år med malerskrin

Og livet fylt av glede over den ene

Som er med i bildet.

Naken med hele verden,

Og bønnfaller sol og måne i dypet,

Og takker for skyene som driver, og båten

Som fører meg videre.

Tenker å være til stede

Når den ene kommer for å hente mitt bilde,

Mens jeg ennå er vakker og kan gå

Oppreist gjennom porten.

34.

GRENSER

Mennesker har sine grenser

Med hav i mellom,

Og bølgene blåser over land

Og skyene glir sakte mot stupet.

Regnet pisker over oss,

Men grensene er uforandret.

Fuglene finner fram

Og gir oss tro og håp.

Utallige innsekt går over muren,

Og spør ikke hva vi mener.

De kommer i flokk

Fra høyre og venstre.

Mennesker oppfatter landskapet

Som en egen dimensjon

Hvor de kan virkeliggjøre seg

I kjærlighetens under.

Tomme for tomme reiser vi

Og skriver navnet i bergveggen.

Fuglen åpner sine vinger

Til avskjed når natten kommer.

LEVE HELT

Det jeg fortier skal bli synlig.

Jeg skal leve helt en dag,

Skrive navn som roper,

Besvare brev,

Høre de som kaller mitt hjerte.

De beste ansikter stråler i natten

Som rester av mitt liv.

Jeg velger å møte venner

Som roper i tallrike brev.

Jeg vil skrive om å elske

Den første sommeren.

Jeg vil leve helt, og være til

Synlig, som et ekko fra fjellene.

Jeg vil fly til min elskede nå.

35.

JORD

Etter millioner år

Er denne jorden blitt en scene

For menneskenes liv, enkeltvis

Og i store mengder, som gull i solstråler

Som åpner ansikter i kjærlighet

Og våkner til liv om våren.

Som en lyktestolpe reiser menneskene seg

Upåaktet før mørket kommer.

Og lyset skinner i øynene -

Som et barn kommer imot oss

Og gir seg selv som en blomst

I våre armer, en skjønn bukett.

På denne jorden lever vi som frø

Til vi er gamle enkeltvis og vraket på scenen,

For vi er sunket sammen og stivnet

Som et fjell, prisgitt vær og vind

Til vi kommer igjen om våren

Med ny med kjærlighet.

LYKKE

Jeg ønsker lykke,

Og holder fast ved sannheten.

Jeg våker, og ser lyset

Som kommer imot meg med krum hals.

Jeg ser etter den ene med hjertet

Som er breddfullt av varme minner.

Med øyner og ører tørster jeg etter lykke

Som skal fri meg fra tomheten

Og gi meg en ny dag med sol.

Jeg undrer meg over galaksen og alt

Som ringer i bjeller og favner den ensomme

I flokken av millioner, et ekte menneske

Med betydelige evner å ta imot hvert sekund

Med takk for livet.